Orienteringskartet
  • images
  • 11:43 a.m.
  • images
  • Inkje innspel.

Orienteringskartet

Det finnes mange typer kart i dag – men et av de mest detaljerte kartet er Orienteringskartet. Orienteringskart gis ut av de lokale orienteringsklubbene. Det foreligger per i dag cirka 3.000 orienteringskart av ulik størrelse og målestokk rundt i Norge, og rundt byer og tettsteder er ofte store deler av skogsområdene kartlagt. Kartene er svært detaljerte, og de fleste oppdateres jevnlig. Høydekurver, stup og stein, myrsystem, bekker, stier, bebyggelse mv. er nøye synfart i terrenget, som regel på basis av spesialutarbeidede fotogrammetriske grunnlag.

Synfaring

Et grunnlagskart vil aldri tilfredsstille de kravene vi stiller til et orienteringskart. Kartgrunnlaget må alltid synfares i marka. Er terrenget åpent og konstruktøren dyktig, vil synfaringa bli enkel. I slike tilfeller kan en rekke over 1 km2 på 10-12 timer. I et tettvokst terreng vil det konstruerte grunnlagskartet ofte være mangelfullt. For å oppnå et tilfredsstillende resultat må det synfares omhyggelig. Både tålmodighet og systematikk må til. Et normalt norsk skogsterreng krever 20-30 timers synfaring pr. km2, men det er eksempler på at syn fareren har brukt 50-60 timer eller mer for å få et resultat han er fornøyd med.

Synfarerens oppgave kan deles i flere momenter; fullstendighet, klassifisering og forenkling, formnøyaktighet og nabonøyaktighet.

Rentegning

Rentegning av orienteringskart foregår for det meste ved hjelp av tegneprogrammet OCAD.

Datamaskin med installert programvare, skanner for å skanne rentegningsmanuskriptet og skriver for å skrive ut utskrifter til korrektur.

Tegnearbeidet.

Etter at rentegningsmanuskriptet er skannet kan selve tegnearbeidet starte. Nye kart filer bruker standard symboloppsett etter kartnormen.

Ulikt verktøy i OCAD brukes til å tegne linjer, punkt og flater.

Synfarer og rentegner må legge vekt på å begrense detaljmengden på kartet, slik at en oppnår god lesbarhet ved å ha luft mellom linjer og andre symboler.

Ved siden av å være godt egnet for tur bruk, kan orienteringskart også være et godt hjelpemiddel:

– ved terrengbefaringer

– som grunnlagskart for planarbeid

– ved registrering av for eksempel kulturminner

– ved analyse av geologiske og kvartærgeologiske forhold.

De fleste orienteringskart klassifiserer terrenget etter grad av åpenhet/vegetasjonstetthet og er dermed også et aktuelt hjelpemiddel for vurdering av tema som viltbiologi, lokalklima o.l.

De kartene o-klubber gir ut, kan deles inn som følger (men det er ingen klare skiller mellom karttypene):

Karttype, orientering

Målestokk                         Ekvidistanse                      Areal (ca-tall)

Konkurransekart:      

1:15 000 eller 1:10 000        5 m (unntaksvis 2,5 m)  3 – 20 km

Nærområdekart            

Fra 1:2 000 til 1:10 000            1 – 5 m                                  0,5 – 3 km

Skolegårdskart/instruksjonskart

Fra 1:1 000 til 1:2 500              1 – 2 m                                  0,1 – 1 km

Turkart

Fra 1:20 000 til 1:40 000 Vanligvis 10 m                   Fra 15-20 km og oppover

Gatekart

1:10 000 eller 1:15 000             5 m

Sprintkart

1:5 000 eller 1:4 000                        2 eller 2,5 m                       0,5 – 1 km

Karttype,

“skiorientering”

1:10 000 eller 1:15 000   5 m                                        5 – 15 km

«sykkelorientering»

Langdistanse                    

1:15 000 eller 1:20 000   2,5 m (flatt terreng)5 m eller 10 m (bratt terreng)

10 – 20 km Mellomdistanse

1:10 000 eller 1: 15 000  2,5 m (flatt terreng)  5 m eller 10 m (bratt terreng)

5 – 10 km Sprint

1:5 000, 1:7 500 eller 1:10 000     2,5 m (flatt terreng) 5 m eller 10 m (bratt terreng)