Orientering  i  Norge
  • images
  • 7:47 a.m.
  • images
  • Inkje innspel.

Orientering i Norge

Orientering er en meget populær og aktiv sport i Norge. Den foregår året rundt og engasjerer tusenvis av mennesker, både som arrangører av konkurranser og tilstelninger og som deltakere. Aktiviteten er noe mindre i vinterhalvåret enn om sommeren, men aktivitet finnes det. Og sporten er så bred at den er tilrettelagt for alt fra ferskeste nybegynner til den best trente utøveren på toppnivå. Hovedsakelig organiserer Norges Orienteringsforbund 4 hovedgreiner innen orientering.  Orientering er blant Norges 13 største særidretter med cirka 23 000 medlemmer, 18 kretser og 400 medlemslag.

Historie

320x240_parcours_orientationOrientering stammer fra en nordisk idrett som ble utviklet fra former for terrengløp innen militærvesenet i Norge og Sverige helt sist på 1800 tallet. Den første sivile konkurransen fant sted 1897 i Sørkedalen i Oslo.

Etter den første tiden som ny sport kom nedturen og interessen var veldig lav. Men etter første verdenskrig kom returen og sporten ble større igjen. Først i Sverige like etter 1920, og i Norge fra 1925. Den første tiden var det skiløpere og andre idrettsutøvere som brukte sporten som trening. Men etter at det svenske kompasset Silva kom på markedet rundt 1930 økte interessen i hele Skandinavia og orientering ble en selvstendig idrett. Men det var først etter 1970 at orientering ble en av Norges største og mest populære idretter. Og etter hvert vokste også interessen utover i verden.

Hvert eneste år arrangeres det 100 vis av åpne konkurranser for alle med opptil 4000 deltakere. De største åpne konkurransene i Norge er Norsk O-Festival, Vårspretten (i Halden) og Sørlandsgaloppen (i Vestfold, Telemark, Agder). Internasjonalt kan særlig nevnes stafettene Tiomila i Sverige og Jukola i Finland, samt O-ringen i Sverige (femdagers individuelt etappeløp med cirka 15.000 deltakere hver dag).

Internasjonalt

flagsforwinniaDet internasjonale forbundet, International Orienteering Federation (IOF), ble stiftet i København i 1961 som Internationale Orienteringslauf Föderation. IOF organiserer også skiorientering, orientering med terrengsykler og presisjonsorientering. Hovedkontoret for organisasjonen ligger i Helsingfors og har styrer for 70 medlemsland. Den internasjonale olympiske komité (IOC) har anerkjent orientering som en olympisk idrett, men idretten står ikke på programmet under de olympiske leker.

For at orienteringen eller o-idretten skulle bre seg og bli virkelig internasjonal så måtte det på plass en felles standard for symboler og fargebruk på kartene. Norge sto sentralt i dette arbeidet på 60-tallet. Den første internasjonale kartnormen ble vedtatt i 1975.

 

Konkurranser

EM har blitt arrangert to ganger på 60 tallet og fra 2002 og deretter annethvert år. VM ble arrangert første gang i 1966 og arrangert annethvert år frem til 2003, deretter hvert år. VM består av langdistanse og stafett, fra 1991 kortdistanse, senere endret til mellomdistanse, og fra 2001 sprint.

Norge har arrangert EM eller VM fire ganger. Det første EM i 1962 ble arrangert på Løten mens de tre VM på norsk jord har blitt arrangert i Kongsberg, Grimstad og Trondheim.

010f6854249c8d529e3394686d4204b2

Siden 1986 har det blitt arrangert offisiell verdenscup i orientering. Her kåres det en sammenlagtvinner både individuelt og i stafett etter flere internasjonale løp.

Nordisk mesterskap (NOM) ble arrangert annethvert år siden 1955, men ble nedlagt etter 2009 utgaven i Finland. Fem ganger har de nordiske orienteringsløperne kjempet dette mesterskapet på Norsk jord.