Jeg husker at en gammel maratonløper en gang sa til meg «Løping sitter like mye i hodet som i bena» Dette har jeg tenkt på mange ganger, og i alle fall når det butter litt. Som jeg har nevnt tidligere er ikke jeg noen løper, distanser opp til halvmaraton kunne jeg takle tidligere. Men når er det nok 3-5 kilometer som er min «komfortsone» Noe jeg ikke en gang kan nevne, i møte med en ultraløper. Jeg har nok litt for lett for å sette skylden for min nedtrapping de siste årene, på det med at jeg begynner å dra på årene. Men det holder ikke har jeg funnet ut, man finner mange eldre mennesker både i ultraløp, hel- og halvmaraton og andre meget fysisk krevende konkurranser. Dette får meg igjen til å tenke på det den gamle og trauste maratonløperen sa til meg, og det er jammen meg mye sant i det han sa.
Alle kan trene seg opp til å bli ultraløper
Det er med trening for å bli en god ultraløper, som det er med trening til all annen idrett – nemlig det at det finnes mange meninger og «sannheter» Men det lar vi ligge nå, og heller prøve å trekke det beste og mest sannsynlige ut av det hele. En del er jo ikke påstander heller, men kommer fra mennesker som har bred erfaring med løping – og gjerne også ultraløping.
Trening er viktig
Det er ikke noen tvil om at alle friske mennesker kan trene seg opp til et ultraløp, hvis målet kun er å gjennomføre – noe jeg personlig synes i seg selv er en veldig bra prestasjon. Men de som driver med denne type løp, vil gjerne opp på et høyere nivå med sine resultater – ja slik er det vel med all idrett egentlig. Det at ultraløp er idrett på høyt nivå, er det ikke noen tvil om. Når vi snakker om kortere langdistanseløp som halv- og helmaraton, kan faktisk en greit trent person nesten bare kaste seg i det. Men slik er det absolutt ikke med ultraløp, om man prøver en slik løsning på ultra så gjør man det bare èn gang i alle fall.
Alder og faser i karrieren spiller inn
Alder og faser i karrieren spiller inn
Det er jo en kjent sak at alder påvirker i stor grad, enten det er den ene eller andre idretten det er snakk om. Men også hvor man befinner seg i løpekarrieren så klart, hvor gammel man var når man startet med løping eller andre idretter – er også noen som er med på å påvirke. Etter hvert som man blir eldre så vil man uansett miste hurtighet, men dette trenger man jo egentlig ikke i ultraløping. Man får også lavere makspuls, men man er ofte mer utholdende eller «seigere» som noen velger å kalle det.
Viktig med god fettforbrenning
Om man har drevet med trening i mange år, vil kroppen din ha god fettforbrenning. Dette er noe individuelt, men dette er altså hovedregelen. Om man skal prestere på høyt nivå i ultraløp, kommer man ikke utenom dette med å ha en høy fettforbrenning – alt annet er fysisk umulig rett og slett. Jo mer gjennomtrent man er, jo høyere vil fettforbrenningen være. Dette betyr at man er bedre rustet til langløp når man er litt oppe i årene, og mindre rustet til de kortere og mer eksplosive løpene. Vi er så vidt kommet i gang med tema vi nå snakker om, og jeg kan love dere at det kommer mye stoff om dette fremover.
Orientering er en morsom aktivitet for både de små og store, man kommer seg ut i naturen og får samtidig litt mosjon. Det er jo kommet mange forskjellige typer av orientering, det er jo den vanlige hvor man leter etter poster ute i naturen. Her er det selvfølgelig lagt opp til at både amatører og de mere proffe får sine egne løyper som man skal igjennom. Så har man skattejakt orientering eller om man velger det litt mere behagelige og satser på bilorientering eller bil-O som det også kalles.
Mountain bike orientering
Mountain bike orientering
En av variantene som krever ganske god fysikk om man skal hevde seg er mountain bike orientering eller MTB-O som det også kalles. Forskjellen på denne formen for orientering i forhold til den vanlige som man løper er at man kan ikke ta snarveier ute i naturen. Man må holde seg på stier eller skogsveier. Farten her er jo selvfølgelig mye større og det kreves da større og mindre detaljerte kart.Lesingen av kartet blir da også mere krevende for utøverne som er plassert på styret og har en skala på 1: 10 000 eller 1:30 000. Kartene er da en god del mindre detaljerte og er da hovedsakelig merket med stier og veier og det er jo da om å gjøre å velge den korteste og raskeste ruten frem til postene. Man stiller i fire forskjellige klasser her, det er sakte, lett, vanskelig og omtrent umulig. Så her er det litt for enhver smak.
Ski orientering
Ski orientering
Det går fint og holde orienterings konkurranser om vinteren også, da har man jo ski orientering. Det er ganske likt mellom ski orientering og mountain bike orientering, man må holde seg til løypene som er preparert her i landet. Men for internasjonale konkurranser er det vanskeligere å lage så mange løyper i ett område, da har man lov til å ferdes utenfor de preparerte løypene. Her kan man selv velge hvilken type av langrenns teknikk man vil benytte seg av, men det brukes mest fristil og stakestil for løypene er best egnet for dette. Man har da kartene festet til ett spesielt stativ som er festet til brystet, bruken av kompass her er ikke så utbredt som i vanlig orientering.Her får man testet både den psykiske og navigasjons evnen som man må være god på. Nettverket av løyper kan fort bli noe forvirrende for mange om man ikke har drevet mye mad orientering før. Det er jo da viktigst å velge den raskeste og korteste ruten gjennom løypenettverket.Alle postene må finnes i en spesiell rekkefølge, og farten her er den avgjørende og man må passe på hvilken rute man velger, for dersom man bommer man litt ryker medaljeplassen fort. Det holdes verdensmesterskap annen hvert år og det finnes flere distanser og vanskelighets grader på disse løpene. Vi har noen virkelig gode utøvere også innen dette idretten i internasjonale konkurranser. For herrenes klasse long distans har vi Lars Moholdt og Tommy Olsen som har gjort det bra. I kvinneklassen har Marte Reenaas og Stine H Kirkevik vist gode plasseringer.
Norge har mange svært vellykkede orienteringsløpere. Blant damene må vi nevne Anne Margrethe Hausken Nordberg, som fram til 2013 har vunnet tre VM og to EM.
Anne Margrethe Hausken Nordberg født i januar 1976 i Haugesund, oppvokst på Karmøy, er en norsk orienteringsløper med stor suksess. Hausken er bosatt på Kringsjå i Oslo, og er farmasøyt av yrke.
Det finnes mange typer kart i dag – men et av de mest detaljerte kartet er Orienteringskartet. Orienteringskart gis ut av de lokale orienteringsklubbene. Det foreligger per i dag cirka 3.000 orienteringskart av ulik størrelse og målestokk rundt i Norge, og rundt byer og tettsteder er ofte store deler av skogsområdene kartlagt. Kartene er svært detaljerte, og de fleste oppdateres jevnlig. Høydekurver, stup og stein, myrsystem, bekker, stier, bebyggelse mv. er nøye synfart i terrenget, som regel på basis av spesialutarbeidede fotogrammetriske grunnlag.
PO-løp, fork. for pålitelighets- og orienteringsløp, konkurranseform i bilsport hvor kartleseren er like viktig som føreren. Man skal kjøre en oppgitt rute eller til et oppgitt punkt via en kortest mulig rute. Underveis kontrolleres gjennomsnittshastigheten på til dels hemmelige kontrollposter, og man får straffepoeng ved for tidlig eller sen passering.
Utstyr er viktig når man driver sport. Bruker man feil utstyr så kan det være medførende til skader og problemer i store mengder. Men selv om riktig utstyr er viktig så betyr ikke det at man alltid må ha det beste og det dyreste utstyret. Det du har råd til å kjøpe er det ikke sikkert jeg har råd til å kjøpe. Og det som passer perfekt for meg og min stil er ikke sikker passer for deg i det hele tatt når det gjelder forskjellige typer utstyr. Hver og en utøver må over tid tilpasse seg sitt utstyr og hele tiden være på jakt etter å forbedre sitt utstyr selvfølgelig. Men husk at det er ikke utstyret som lager utøveren, men utøveren selv må gjøre innsatser for å bli god. Men at utstyret kan være til god hjelp er hevet over enhver tvil.
Utstyr er viktig når man driver sport. Bruker man feil utstyr så kan det være medførende til skader og problemer i store mengder. Men selv om riktig utstyr er viktig så betyr ikke det at man alltid må ha det beste og det dyreste utstyret. Det du har råd til å kjøpe er det ikke sikkert jeg har råd til å kjøpe. Og det som passer perfekt for meg og min stil er ikke sikker passer for deg i det hele tatt når det gjelder forskjellige typer utstyr. Hver og en utøver må over tid tilpasse seg sitt utstyr og hele tiden være på jakt etter å forbedre sitt utstyr selvfølgelig. Men husk at det er ikke utstyret som lager utøveren, men utøveren selv må gjøre innsatser for å bli god. Men at utstyret kan være til god hjelp er hevet over enhver tvil.
Olav Lundanes født i 1987 i Ålesund og er en norsk orienteringsløper. Han kommer fra bygden Eikenos i Ålesund kommune. Hele hans familie på 7 er orienteringsløpere, Olav er eldst av totalt 5 søsken. Han har, før han er 30 år gammel, klart prestasjonen å bli både Junior Verdensmester, Europamester, Norgesmester og Verdensmester i sin sport. En utrolig prestasjon av en ung norsk mann. Read more…
Her kommer del 2 av artikkelen om behandling av belastnings skader.
1. Inflammasjonsfasen – ro, avlasting og medisin
Den første fasen kalles inflammasjonsfasen og varer noen dager. For mange er dette den verste perioden – for i tillegg til smerter så må mange sitte helt i ro og det er ikke vanlig for sportsutøvere. Inflammasjon (betennelse) kjennetegnes av rødhet, hevelse, varme, smerte og tap av funksjon. Avlast det skadede området og bruk eventuelt betennelsesdempende medisiner. De gir best effekt i denne fasen. Her må man også konsultere lege eller annen spesialist – så man vil bli rettledet hvordan man skal håndtere en slik skade.
Løping er en monoton aktivitet som fort kan gi belastningsskader, dersom man ikke passer på. Selv om man løper orientering og løper på myk skogbunn, så er farene for skader omtrent de samme som på andre underlag.
For å unngå skade må du tenke forebyggende. Noe av det viktigste du kan gjøre er å hvile nok. Det gjelder ikke minst for nybegynnere. Too much, too soon, too little rest – den oppskriften har stoppet mange på veien til å bli en løper. De fleste løpere har erfart å være skadet. Mens akutte skader er relativt enkle å behandle, krever belastningsskadene mer. Du må vite årsaken til skaden og deretter forhindre at den kommer tilbake. Det tar tid å bli kvitt skaden og det finnes ingen snarveier.
